Sykemeldt

Da er ny uke igang, og den siste tida har vært todelt. Dels har vi hatt besøk av en venninne til Anette her. Frida heter hun, og er en meget hyggelig jente. De hadde mye artig samme, spesielt når de gikk ut i det flotte vinterværet og tok med seg kameraet mitt. Samtidlig har jeg jo hatt veldig vondt i ryggen, og det er jo ikke så koselig. Spesielt når det ikke blir noen fremgang i prosessen.
Pga ryggen har det heller ikke skjedd noe med meg som er verdt å skrive om heller (såvidt dere ikke lurer på hvordan det er å ha et liv som består i å gå tur, jobbe, gå tur, legge seg en stund, gå tur, jobbe litt igjen osv osv).

En morsom sak som skjedde i går derimot var at Anette har fått seg ekstrajobb på en grønn matbutikk her i Lillestrøm (den som finner ut hvilken butikk det er snakk om, kan kjøpe korsryggen min til halv pris). De åpner den 14. Februar, og vi får vel se hvor mye hun skal jobbe. Uansett er det koselig at hun får en ekstrainntekt, men jeg mistenker at det blir rene shoppingpæng ;-).

I dag har jeg vært og trent litt. Det gikk overraskende bra, men jeg kjenner at jeg ikke har full bevegelighet i kroppen enda. Det kommer seg vel snart. Jeg er sykmeldt hele uka, så har god tid til å fokusere på å bli bedre i ryggen.

Nå er det snart på tide å legge seg her - ha det flott der ute, hvem dere nå er…

Anette

Ingen er så nydelig som Anette. Den her helgen kunne jeg umulig overlevd uten henne. Å ha noen som bryr seg så mye om en er uvurdelig  i slike situasjoner. Dessverre er jeg alt for dårlig til å forklare hvor glad jeg er i henne. Men jeg tror hun vet =). 

Anette, ingen er som du. Elsker deg

Kroppen min

Kroppen min inneholder vel i stort sett samme ting som alle andres kropper tenker jeg. Jeg har to hender, med 5 fingre på hver hånd. Det samme gjelder forholdet mellom føtter og tær. Jeg har en hjerne jeg kan tenke med, øyne å se med. Ørene mine lytter jeg med, og får med meg en hel del takket være dem. Nesa mi kjenner nydelige dufter, og munnen min kjenner smaken av maten jeg lager. Magen min tar i mot maten, og inne der finnes et finfint system for å sortere ut bra og dårlige ting. Dårlige saker klarer kroppen min å støte bort, mens de bra sakene bruker kroppen for å gi meg energi til å spille innebandy. Når jeg spiller innebandy, så bruker jeg mange deler av kroppen min… armene mine er bra å ha, det er også beina mine.
Ryggen min skal være limet som holder meg oppe, men hvorfor i h***ete går den i stykker så ofte?

Pga dette ligger jeg i senga en lørdag ettermiddag, og ryggen vil helst at jeg fortsetter slik resten av helga. Faens rygg

kald kaffe

Været ute påminner mest om kald kaffe… guffent, bløtt, kaldt og kjedelig. Her er det veldig grått, 3 grader varmt og regn.  En sånn her dag vil man helst bare bruke under dyna, og det la jeg merke til når jeg stod opp i morges. Hverken kropp eller hode ville opp, men med litt tvang så gikk jo det også. Problemet er at jeg fortsatt ikke har våknet helt - jeg gjesper på mer eller mindre konstant basis.

Har i hvert fall bestilt nytt VISA-kort etter å ha mistet kortholderen min en eller annen dag siste to ukene. Så om en uke kan jeg begynne å få kontroll på ting igjen. Å gå uten VISA-kort er et ekstremt handikapp. Det å ikke ha mobil er bare en filleting sammenlignet med dette. Tenk å måtte rekke å ta ut penger før banken stenger(15.30)… dessuten må man ha med seg passet som ID-kort ettersom førerkortet også lå i kortholderen som forsvant.

I helgen kom sesongen igang igjen etter et aldri så lite juleopphold. Vi slo opprykksrival Grei 2 med 14-3 og troner fortsatt 3. divisjon. Dessuten mistet en annen rival poeng mot et av de antatt svakere lagene i serien. For 2.laget sin del, ble det w.o seier mot Nes 2. Dette var veldig uheldig, da vi var ekstremt klare med 3 bra rekker til denne kampen. Hovedkonkurrenten vår i 5. divisjon slo samme lag forrige helg med 15-0, så vi “mistet” 10 mål på dem der.

Til slutt vil jeg bare nevne at referat fra forrige seriekamp kan leses her

Hverdagen er tilbake

Da har man kommet seg over til nytt år, og hverdagen begynner å sette seg. Man merker fort at man kommer tilbake til de samme gamle rutinene. Innebandytreninger, tidlig opp for å gå på jobb, samme tv-program som vanlig osv osv.  Men hva er det som gjør hverdagen til hverdag? Jo, nettopp de faste rutinene. Forutsigbart? Asolutt. Kjedelig? Kanskje iblandt. Deilig? Faktisk, ja!

Noen korte ord om juleferien kanskje også er på plass… Göteborg, Lillestrøm, Halden, Mellerud, Halden, Lillestrøm, Vest Torpa, Lillestrøm, Oslo, Lillestrøm. Og så var to uker ferie omme. Morsomt har jeg hatt det, men  det var en god del reising og tida gikk alt for fort…

I går kunne jeg feire 1 måned uten snus… hvem kunne egentlig tro det om meg ;-). Å bare slutte tvert av regnes ikke som en god idè blandt eksperter på området, men det funka nå for meg…

Ellers gleder jeg meg til helga, da det er oppstart i serien etter noen uker opphold. Skal bli spennende å se om vi klarer å rykke opp  enda en serie. Lillestrøm har på to år gått fra 5 til 3 divisjon, og vi topper nå tabellen etter halvspilt serie. Holder formen i seg, så kan vi kanskje være å finne i divisjon 2 neste sesong =).