Mahna Mahna

Puh… Da var andre omgang avklart, og for et mål!!!!!!!!!!!!!!! Zlatan Ibrahimovic fikk endelig vise sin storhet igjen, og nå jubles det godt her hjemme. Men oppvisningen vi gjør i kveld er stor… selv om grekerne ikke viste så mye interesse til å delta i spillet. EM har åpnet best mulig, men man kommer nok fort ned på jorda etter kampen på lørdag… da er det Spania som man skal prøve å yppe seg mot. Og de så sinnsykt farlige ut mot Russland :P.

Morna

Da er det på tide at denne bloggen blir aktiv igjen. Har jo fått gult kort av Ronny, og det leker man ikke med.

Mens vi bruker fotballtermer, kan det jo være på sin plass og blogge litt om min fotballavhengighet. Det er ikke slik at jeg er fan av noe spesielt lag i hverken Sverige eller Norge. Dog skal det jo sies at IFK Göteborg er første laget jeg heiet på, så den klubben har jo en spesiell plass i hjertet. Nei, engelsk fotball skal det helst være når det er klubblagsfotball. Og da er det Manchester United som gjelder. Men dette inlegget skal heller ikke handle om det.

For de av dere som er litt oppmerksome, så har fotball-EM startet. Først og fremst lurer jeg på: Hvor er Norge??? Og etter det er det slutt på arrogansen. Mitt hjerte er svenskt blågult, og når vi spiller sluttspillskamper så blir ihvertfall min verden ganske så trangsynt. Jeg sliter virkelig i forkant av kampen. Dette gjelder som regel en 5-6 timer før kamp, og helt til kampstart. Og det er bare begynnelsen. Når kampen vel setter i gang, er jeg ikke til å kjenne igjen. Pulsen går opp med ca 100 ekstra hjerteslag i minuttet. Jeg blir kvalm og veldig varm. Fokuserer kun på en tv-skjerm, og omverden eksisterer ikke.  Akkurat nå spiller Sverige kamp mot Hellas og formen min akkurat nå… helt grusom. Vi gjorde en meget fin første omgang uten å score, men det betrygger meg ikke i det hele tatt. Nå - andre omgang…

Vi sees i tåka.

Da er ny uke igang, og den siste tida har vært todelt. Dels har vi hatt besøk av en venninne til Anette her. Frida heter hun, og er en meget hyggelig jente. De hadde mye artig samme, spesielt når de gikk ut i det flotte vinterværet og tok med seg kameraet mitt. Samtidlig har jeg jo hatt veldig vondt i ryggen, og det er jo ikke så koselig. Spesielt når det ikke blir noen fremgang i prosessen.
Pga ryggen har det heller ikke skjedd noe med meg som er verdt å skrive om heller (såvidt dere ikke lurer på hvordan det er å ha et liv som består i å gå tur, jobbe, gå tur, legge seg en stund, gå tur, jobbe litt igjen osv osv).

En morsom sak som skjedde i går derimot var at Anette har fått seg ekstrajobb på en grønn matbutikk her i Lillestrøm (den som finner ut hvilken butikk det er snakk om, kan kjøpe korsryggen min til halv pris). De åpner den 14. Februar, og vi får vel se hvor mye hun skal jobbe. Uansett er det koselig at hun får en ekstrainntekt, men jeg mistenker at det blir rene shoppingpæng ;-).

I dag har jeg vært og trent litt. Det gikk overraskende bra, men jeg kjenner at jeg ikke har full bevegelighet i kroppen enda. Det kommer seg vel snart. Jeg er sykmeldt hele uka, så har god tid til å fokusere på å bli bedre i ryggen.

Nå er det snart på tide å legge seg her - ha det flott der ute, hvem dere nå er…

Ingen er så nydelig som Anette. Den her helgen kunne jeg umulig overlevd uten henne. Å ha noen som bryr seg så mye om en er uvurdelig  i slike situasjoner. Dessverre er jeg alt for dårlig til å forklare hvor glad jeg er i henne. Men jeg tror hun vet =). 

Anette, ingen er som du. Elsker deg

Kroppen min inneholder vel i stort sett samme ting som alle andres kropper tenker jeg. Jeg har to hender, med 5 fingre på hver hånd. Det samme gjelder forholdet mellom føtter og tær. Jeg har en hjerne jeg kan tenke med, øyne å se med. Ørene mine lytter jeg med, og får med meg en hel del takket være dem. Nesa mi kjenner nydelige dufter, og munnen min kjenner smaken av maten jeg lager. Magen min tar i mot maten, og inne der finnes et finfint system for å sortere ut bra og dårlige ting. Dårlige saker klarer kroppen min å støte bort, mens de bra sakene bruker kroppen for å gi meg energi til å spille innebandy. Når jeg spiller innebandy, så bruker jeg mange deler av kroppen min… armene mine er bra å ha, det er også beina mine.
Ryggen min skal være limet som holder meg oppe, men hvorfor i h***ete går den i stykker så ofte?

Pga dette ligger jeg i senga en lørdag ettermiddag, og ryggen vil helst at jeg fortsetter slik resten av helga. Faens rygg

Været ute påminner mest om kald kaffe… guffent, bløtt, kaldt og kjedelig. Her er det veldig grått, 3 grader varmt og regn.  En sånn her dag vil man helst bare bruke under dyna, og det la jeg merke til når jeg stod opp i morges. Hverken kropp eller hode ville opp, men med litt tvang så gikk jo det også. Problemet er at jeg fortsatt ikke har våknet helt - jeg gjesper på mer eller mindre konstant basis.

Har i hvert fall bestilt nytt VISA-kort etter å ha mistet kortholderen min en eller annen dag siste to ukene. Så om en uke kan jeg begynne å få kontroll på ting igjen. Å gå uten VISA-kort er et ekstremt handikapp. Det å ikke ha mobil er bare en filleting sammenlignet med dette. Tenk å måtte rekke å ta ut penger før banken stenger(15.30)… dessuten må man ha med seg passet som ID-kort ettersom førerkortet også lå i kortholderen som forsvant.

I helgen kom sesongen igang igjen etter et aldri så lite juleopphold. Vi slo opprykksrival Grei 2 med 14-3 og troner fortsatt 3. divisjon. Dessuten mistet en annen rival poeng mot et av de antatt svakere lagene i serien. For 2.laget sin del, ble det w.o seier mot Nes 2. Dette var veldig uheldig, da vi var ekstremt klare med 3 bra rekker til denne kampen. Hovedkonkurrenten vår i 5. divisjon slo samme lag forrige helg med 15-0, så vi “mistet” 10 mål på dem der.

Til slutt vil jeg bare nevne at referat fra forrige seriekamp kan leses her

Da har man kommet seg over til nytt år, og hverdagen begynner å sette seg. Man merker fort at man kommer tilbake til de samme gamle rutinene. Innebandytreninger, tidlig opp for å gå på jobb, samme tv-program som vanlig osv osv.  Men hva er det som gjør hverdagen til hverdag? Jo, nettopp de faste rutinene. Forutsigbart? Asolutt. Kjedelig? Kanskje iblandt. Deilig? Faktisk, ja!

Noen korte ord om juleferien kanskje også er på plass… Göteborg, Lillestrøm, Halden, Mellerud, Halden, Lillestrøm, Vest Torpa, Lillestrøm, Oslo, Lillestrøm. Og så var to uker ferie omme. Morsomt har jeg hatt det, men  det var en god del reising og tida gikk alt for fort…

I går kunne jeg feire 1 måned uten snus… hvem kunne egentlig tro det om meg ;-). Å bare slutte tvert av regnes ikke som en god idè blandt eksperter på området, men det funka nå for meg…

Ellers gleder jeg meg til helga, da det er oppstart i serien etter noen uker opphold. Skal bli spennende å se om vi klarer å rykke opp  enda en serie. Lillestrøm har på to år gått fra 5 til 3 divisjon, og vi topper nå tabellen etter halvspilt serie. Holder formen i seg, så kan vi kanskje være å finne i divisjon 2 neste sesong =).

Da har jeg overlevd første uken uten snus, og jeg må si at jeg er storfornøyd med det. Til tider har det vært ekstremt tøft, med nerver på helspenn, konstant tretthet osv. Men nå som abstinenset etter nikotin er borte, så sitter det bare igjen mentalt. Pga denne prestasjonen fikk jeg en tidlig julegave av Anette. En presskanne og litt god kaffe var en ypperlig gave å gi til meg nå. Bytter ene giftet mot et annet :P.

Det nærmer seg jul også, for den som ikke har lagt merke til det. I morgen begynner jeg juleferien min, og da blir det en tur til lillebroren min i Göteborg. Anette og jeg tar en tur på julmarknaden der på onsdagen og på torsdag blir det nok juleshopping. Skal også finne tid til å møte en god, gammel venn som jeg ikke har sett på noen år nå. Hun jobber i Göteborg, så får nok sikkert til det =).

Nå om lørdagen var det for øvrig siste kampene før juleoppholdet for både 1. og 2. laget. Vi stilte veldig svekket til 2. lags kampen og gikk dermed på vårt første tap der. 8-3 for Nannestad, men det var ikke helt uventet heller. 1. lags kampen var en særdeles spennende historie. Vi savnet et par mann, men klarer å få uavgjort i toppmøtet mot HSIL Innebandy.

Nå får vi se om jeg rekker å skrive noe mer her før julaften. Tror jeg rekker å skrive litt her til helga, men God Jul til alle lesere hvis jeg ikke rekker å skrive noe.

Hei og hå.
Er inne på tredje dagen uten snus. Alle mulige symptomer er tilstede. Ør i hodet, tretthet, kort lunte, abstinenser, you name it. Er mye inne på denne siden for å sammenligne med andre snusere som prøver å slutte. Jeg håper bare Anette har forståelse for at jeg oppfører meg merkelig om dagen, for det er nok ikke lett å være i nærheten av meg akkurat nå. Vær sterk, Anette. Det blir bedre, selv om det føles veldig tungt til tider. Dette er en fase jeg må gjennom hvis jeg skal slutte å snuse.

I kveld og i morgen går det meste i innebandy. Trening i kveld og to meget viktige kamper i morgen. Først skal vi reise med 2. laget til Nannestad for en seriefinale der. Vi stiller uten førstelags spillere, så dette blir en meget tøff oppgave. Dog skal vi gjøre vårt beste, og jeg tror vi kan komme ut med et godt resultat herfra.

Når denne kampen er over, ferdes det tilbake til Lillestrøm, hvor førstelaget har kamp mot tabelltreer HSIL. Kan bli veldig spennende, spesielt siden jeg står. Uansett hvordan det går, så vil vi toppe tabellen over juleferien, og det føles meget bra.

Aktuelt nå: Kaffe kaffe kaffe kaffe kaffe… demper snusbehovet ganske greit. 

For to dager siden fikk jeg nok. Jeg bestemte meg for å ikke lenger være nikotinslave. “Det rekker nå, Raymond.” - tenkte jeg i mitt stille sinn og hadde ingen formeninger om hva slags ondskap jeg har utsatt meg selv for nå.

Sakte men sikkert har jeg glidd over til å bli en huffende, lettirritert fyr som egentlig bare vil sove hele tiden. Jeg kjenner ikke igjen meg selv som jeg er nå. Håper dette stadiet går over rimelig fort, for akkurat nå sitter jeg og lurer på om det er verdt å slutte.

Jeg må bare slutte, “tenk på den stakkars ryggen din” tenker jeg i min stillhet. Har lest om ulike årsaker til ryggsmerter, og det som ligner mest på min skade kan bl a hjelpe med snus slutt.  Jeg må også slutte for å få bevist for meg selv igjen at jeg alltid får til det jeg går inn for.

Nå er det tre timer til jeg er ferdig på jobb, og da skal jeg legge meg nedpå. En av de verste bivirkningene ved å slutte å snuse er den forbannede trettheten. Gjesper nesten konstant, og det føles som jeg tupper av innimellom. Vær så snill, kan ikke det her stadiet gå forbi nå (men 12 år snusing har vel satt sine spor).